Sannelig har Gud ankommet.
Sannelig har Gud ankommet.
(English version Click here)
Jeg står med tannbørsten i min munn.
Lite flatterende med tannpasta.
Og der, midt i en hverdags handling er
du, Den Allmektige.
Sekunder blir til evighet i ditt
selskap og jeg forundres over alle mine tanker som rommer dette øyeblikket hvor
du taler.
Ja, du taler da i det samme du entrer
rommet med Hellig lys og myndig stemme.
Ditt lys. Har jeg kjent deg før? Har
jeg sett deg før?
Ditt ord. Har jeg hørt deg før?
Kjenner jeg din stemme?
Du tilgir meg, sier du.
Jeg
som har
stjålet,
myrdet og
ødelagt
Meg,
tilgir du.
Jeg kjenner at jeg slipper.
Jeg lar meg falle inn i din
tilgivelse.
Mørket, som jeg trodde var
uovervinnelig, har funnet sin overmann og må forlate meg.
Det faller ut av meg uten protester.
En mørk masse.
Falt,
og ble så borte.
Jeg er påkledd lys.
Jeg ser du må ha reist over alle
blomsterenger og plukket en bukett.
Men når var du borte?
-Dette er livet ditt, sier du og
strekker buketten mot meg.
Det er en gave fra meg. Vil du ta den
imot?
I undring ser jeg meg selv motta mitt liv.
Så vakkert og fargerikt.
Jeg trodde jeg var en grå masse.
Hatet hadde satt sine spor.
Frykten var som dype furer fylt med
sterke strømmer, som brakte meg bort fra kjærlighetens frukt.
Først i dette sekundet, da Herren
gjestet mitt baderom,
innså jeg hvor dypt jeg savnet å elske
Elske mine barn, min mann og kanskje
en gang, meg selv...
Jeg kjenner håpet blusse i dypet av
meg.
-Kan jeg elske? Jeg ser håpefullt inn
i lyset som står foran meg
-Vil døden holde seg borte?
Jeg ser forundret at en lystavle blir holdt
opp foran meg.
Vi
skal elske hverandre.
Så var det en løgn.
At de jeg elsker vil dø.
Først nå, kan jeg la tårene komme.
Nei, de faller som voldsomme strømmer.
De faller og river med seg all
innestengt frykt, død, trengsel, savn, håpløshet.
Jeg lar meg omfavne av en Himmelsk
Fars kjærlighet
og
omfavner.
Kommentarer
Legg inn en kommentar