Lys og Salt
Vi reiser gjennom det jeg bare kan beskrive som
den
andre himmelen,
noe
vi vanligvis ikke gjør.
Jeg
undrer på hva jeg skal lære mens jeg studerer den gjennomskinnelige hvite
tarmen, eller ormehullet, som vi reiser igjennom.
Jeg kan se vesener som kommer mot oss med grafsende hender.
Jeg
merker deres hat og ønske om å drepe oss.
Deres
ondskap og ufred får hjerte mitt til å krympe sammen.
Jeg griper litt hardere rundt Jesus sin kappe,
men kjenner meg forholdsvis trygg sammen med ham.
Og
hvorfor skulle jeg ikke det?
Han
står tross alt over alle, beseiret all ondskap.
Jeg
puster litt dypere i det jeg påminnes min tros fundament.
Istedenfor å bekymre meg, kommer jeg til å tenke på hvor annerledes denne ferden måtte være, enn den som står beskrevet i «Profeten Daniel».
Ferden med Jesus gikk kjapt og vi suste gjennom de sinte massene og inn i den tredje himmelens grønne sletter.
To
sjiraffer møter oss med sine majestetiske bevegelser.
De
strekker seg etter bladverkene på toppene og tygger fredelig mens de uanfektet
ser etter oss.
Vi går over enger som bølger seg utover og utover til vi kommer til en slette hvor en tavle er satt opp.
Vi går over enger som bølger seg utover og utover til vi kommer til en slette hvor en tavle er satt opp.
På
avstand ser det underlig ut. En enkel tavle midt på en uendelig stor slette.
Når
vi kommer nærmere ser jeg noen firkantede bokser som er festet til tavlen. De
minner meg om et spill.
Skyvepuslespill, ....?
Der
du skal få til et bilde med å skyve brikker rundt?
På
tavlen er de spredt rundt og de har formler eller matematiske tegn på seg. Tror
jeg da.
Matte
har aldri vært min greie.
Jesus
begynner å flytte noen av disse brikkene rundt.
Så
tar han ett kritt og begynner å skrive en likning med hjelp av de ferdiglagde
tegnene/formlene.
Ivrig
forklarer han meg hva han gjør.
-
Jeg lager likninger over en handling som blir gjort eller skal bli utført alt
ettersom den frie vilje.
Han
ser på meg som om jeg skal forstå,
før han fortsetter med matte undervisningen.
før han fortsetter med matte undervisningen.
- Og
en bok.
Ja, en god bok som jeg kunne forsvinne inn i og slippe tallenes ulidelige verden.
Men jeg har verken kaffe eller bok for hånden,
så
jeg må ufrivillig følge med i matteundervisningen.
Jesus
ser ut til å elske matte.
Selvfølgelig.
Han
har da skapt tallenes forunderlige verden også.
-
De brikkene som jeg skyver rundt er fastsatte formler fra tidenes morgen. De
kan settes inn i likningen alt etter hvilken handling som blir gjort.
-Mener
du at hver handling vi gjør, også passive handlinger, er en likning? Spør
jeg og prøver å følge med.
Han ber meg å gå ut
på en kant av engen, som ikke var der tidligere, for å se ned.
Han ber meg å gå ut
på en kant av engen, som ikke var der tidligere, for å se ned.
Mens
jeg går lydig bort til kanten og legger meg på magen, undrer jeg
meg over hvorfor han viser en så liten matte-entusiast dette.
-Hva
ser du, lurer Jesus
-Jeg
ser mørke hoder - tror jeg…?
Jesus
forklarer kort at det ikke er hoder men mørke flekker som fortsatt er i verden.
men
sier ingenting da jeg merker meg Jesus sin entusiasme.
Han
skribler i vei med krittet sitt,
og flytter brikker rundt og nesten roper til meg
(enda jeg er rett ved ham).
og flytter brikker rundt og nesten roper til meg
(enda jeg er rett ved ham).
-Se
nå!
Jeg
ser ned på de mørke flekkene.
Jeg kan ikke beskrive det bedre enn at jeg ble skue til en kjemisk reaksjon.
Jeg kan ikke beskrive det bedre enn at jeg ble skue til en kjemisk reaksjon.
Idet
Jesus fullfører likningen ser jeg at en av flekkene blir løst opp og blir til
lys.
Jeg
vender meg til Jesus igjen i forundring over det jeg så.
Jesus
ser på meg og spør
-Vil
du være lys og salt i verden?
Jesus ber oss som tor på ham å være lys og salt i verden. Vi leser om det i evangeliet etter Matteus kapittel 5:: 13-16, men hva betyr det?
SvarSlettSalte har kraft til å bevare mat fra å forderves.
Det gir også smak til mat og brukes til å frembringe smak.
Så saltet er et symbol på noe som motarbeider det ondes påvirkning i verden,,
men også et symbol på å tilføre noe godt og fremheve det beste i noe, eller noen..
Lyset gjør at vi ser.
Uten lys blir vi som blinde som famler rundt.
Har du merket hvor forvrengt alt blir i et mørkt rom eller hvis du går i mørket ute i en skog eller noe?
Det er som om din egen stue er omskapt til levende vesener, og i skogen som du kanskje elsker å gå i er det lyder og bevegelser som virker både skremmende og overveldende i form og størrelse.
I det vi setter på lyset eller sola bryter frem, ser vi sannheten om omgivelsene vi befinner oss i.
Plutselig blir en uformelige skygge, som du er helt sikker på at du så en bevegelse i, omformes til en kjær gyngestol eller et annet kjent møbel..
Og om dagen blir skogen igjen til vakre trær og busker som vaier svakt i vinden og lydene som virket så skumle i mørket, blir til det ufarlig yrende liv av små fugler og dyr som du faktisk finner slik ro og fred i når du bare har lys til dine øyne, så du får se. det gode, det sanne, det som gir liv.
Dere er jordens salt! Men hvis saltet mister sin kraft, hvordan skal det da bli gjort til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men kastes ut og tråkkes ned av menneskene.
Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules..
Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset.
Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen!